Norske Servicehunder: En firbeint hjelper i hverdagen
Det er fort gjort å ta de små tingene i hverdagen for gitt. Enkle oppgaver kan plutselig bli vanskelige å gjennomføre. Da kan en servicehund være en superhelt.
– Det kan virke som bagateller i løpet av en dag, forteller Anne-Margrethe Nyhus. Hun er leder i interesseorganisasjonen Norske Servicehunder, og er selv eier av sin tredje servicehund.
Klesvask, å handle mat, skifte av sengetøy, å plukke opp en penn fra bakken. For mennesker med en fysisk funksjonsnedsettelse er det ikke en selvfølge å kunne gjøre disse tingene på egenhånd. Da kan en servicehund være til stor støtte.
– Jeg hadde aldri trodd at det kunne være så mye hjelp i en hund. Jeg ønsket meg en hund som kunne hjelpe meg med enkelte ting, men også for selskapets skyld, komme meg ut på tur, men etter at jeg fikk henne kunne jeg for første gang vaske mitt eget tøy uten å dra meg selv ut av rullestolen i forsøket. Det var en stor frihetsfølelse!
En servicehund er trent opp til å hjelpe mennesker med en fysisk funksjonsnedsettelse i hverdagen. Hundene har varierte oppgaver tilpasset sin bruker, men noen fellestrekk er det: de henter og bærer ting, trykker på knapper og plukker opp ting; for eksempel matvarer på nederste hylle i butikken.
Det var etter at hun ble utsatt for blind vold i 1990, at Anne-Margrethe kom over konseptet “servicehund”.
– Jeg hadde alltid hatt lyst på hund, men skjønte fort at jeg ikke kunne ha en valp. Det var helt tilfeldig at jeg så en reportasje på lokalnyhetene om at de skulle starte opp med servicehunder i Norge.
I 2002 ble de første seks servicehundene utlevert til sine brukere – Anne-Margrethe var en av dem. Hun har siden vært med på stiftelsen av brukerorganisasjonen Norske Servicehunder, og har vært med som styremedlem, nestleder og i dag leder.
Usikker på om han var funksjonshemmet nok
En annen servicehundbruker er Martin Ødegaard. Martin og kjæresten var på vei til Rørosmartnan i februar 2017, da en semitrailer i motgående kjørefelt fikk sleng på hengeren i en sving, og traff kjæresteparets bil.
De overlevde ulykken takket være andre bilister som stoppet for å hjelpe, men lå begge i koma i én måned etterpå. Da de våknet var begge lamme på venstre side av kroppen. Etter nesten ett år med rehabilitering, er de begge oppe og går igjen.
– Kjæresten min har kommet seg greit fysisk, men jeg sliter ganske mye enda, sier Martin. Han forteller at han så ganske mørkt på fremtiden en god stund, og trengte ekstra motivasjon for å komme seg opp og ut.
– Det hjelper Lupi meg med. Det er takket være han at jeg går uten krykker i dag.
Lupi er servicehunden til Martin, en golden retriever. Som tidligere hundefører i Forsvaret og svært glad i hunder, hadde Martin en del erfaring med hund.
Så ble han tipset av en aktivitør på CatoSenteret om at servicehund kanskje kunne være noe for han, men da trodde han først at han ikke ville ha rett på en servicehund. Han hadde jo lært seg å gå – og de som kan gå får vel ikke servicehund?
– Da jeg sjekket opp hva en servicehund faktisk kunne gjøre, måtte jeg bare søke likevel.
For å få tilgang på en servicehund er de eneste kravene at du har en fysisk funksjonsnedsettelse og et behov for praktisk hjelp som en hund kan bidra med å løse.
En vanlig mistolkning er at en må være rullestolbruker, men det stemmer ikke, selv om flertallet i dag er det.
For eksempel kan problemer med balansen, nakkeskader eller andre funksjonsnedsettelser som gjør det vanskeligere å manøvrere seg i hverdagen, være nok til å få en servicehund.
Det er ingen krav om å ha en diagnose.
Er du nysgjerrig på servicehund og lurer på om det kan være noe for deg?
Les mer om stønad til servicehund på NAV.no eller på Norske Servicehunder sin nettside.
Omfattende grunntrening og spesialisering
Det er labradorer og labradorblandinger som brukes som servicehund, da disse er tilpasningsdyktige, apporterende hunder som er lette å trene. Per dags dato er det kun én hundeskole som trener servicehunder i Norge: Veiviseren Hundeskole i Vestby.
Omfattende grunntrening
Alle servicehunder går gjennom en grunntrening, der de blant annet lærer grunnleggende apportering. De lærer seg å ikke være i møbler og senger, å gå pent i bånd uten å trekke, å være med på kjøpesentre, i butikker, restauranter, kollektiv trafikk, bil, og ikke minst å oppføre seg rundt andre mennesker og dyr.
Hundene må kunne hjelpe til med hverdagslige oppgaver som av- og påkledning, å ta av sengetøy og ta ut tøy fra vaskemaskin og tørketrommel og så videre. Hundene blir trent med klikker, slik at treningen blir så spesifikk som mulig.
Etter at en bruker har blitt godkjent som servicehundbruker, bruker hundeskolen tid på å matche riktig hund med riktig bruker, basert på både behov og personlighet.
Deretter må paret gjennom et samtreningskurs, slik at de lærer hverandre å kjenne. Her lærer de seg også de ulike reglene og kommandoene – og ikke minst alle mulighetene som finnes.
Treningen var gull verdt
For Martin var denne treningen gull verdt.
– Samtreningskurset var fantastisk, og frisket opp minnene jeg hadde fra da jeg var hundefører. Kursholderne var veldig flinke til å gå gjennom hva servicehunden faktisk trengte, og hvor viktige visse faktorer var. Som turer og mat, og lydighet ikke minst.
Samtreningskurset gir brukeren en gylden mulighet til å bli bedre kjent med hunden og lære seg “reglene” som skal til i hverdagen. Samtidig får brukeren også flere verktøy for å kunne trene inn nye oppgaver senere.
Økt livskvalitet
Undersøkelser og grundig timeføring viser at brukerne av servicehund får økt livskvalitet, og at det også kan føre til en kraftig reduksjon eller omdisponering av ressurser. Dette kan åpne opp for en helt ny frihet for brukeren.
Anne-Margrethe forteller blant annet om en bruker med en hund trent opp for å gjøre livreddende oppgaver:
– Hunden hopper opp bak brukeren og dytter hodet hennes på plass om det faller for langt bakover slik at hun slutterå puste. Om hun enten sitter i en lenestol eller rullestol, eller ligger og sover, så passer hunden på at hodet hennes alltid er riktig posisjonert.
Brukeren Anne-Margrethe snakker om bor nå alene. Hadde hun ikke hatt en servicehund måtte hun mest sannsynlig bodd på sykehjem eller hatt folk rundt seg hele døgnet.
Med servicehund blir «alt litt bedre»
Martin Ødegaard forteller at livet hans har endret seg drastisk etter at han fikk servicehunden Lupi hjem.
– Jeg har blitt mye mer positiv til livet, og mer aktiv. Humøret mitt har blitt mye, mye bedre og jeg går rundt og smiler mer enn før. Hvis jeg har en dårlig dag kommer Lupi og ser på meg, og da er den ikke dårlig lenger. Han har virkelig forandret livet mitt!
Martins tips til andre som skal søke om servicehund er soleklar: søk, selv om du tror det kanskje ikke går:
– Jeg vil at andre skal søke om servicehund selv om de er redde for at de ikke er funksjonshemmede nok. Jeg trodde ikke jeg skulle få servicehund, men jeg fikk det ved å skrive en god søknad. Og Lupi har endret livet mitt til noe veldig positivt. Hele livet mitt ble snudd på hodet, men så fikk jeg en servicehund og da ble alt litt bedre!
En servicehund kan hjelpe med de fysiske utfordringene i hverdagen, stort eller smått. Søknadene behandles av et faglig utvalg, og aktuelle søkere blir kontaktet for hjemmebesøk eller videosamtale før eventuell godkjenning.
Norske Servicehunder får ingen statsstøtte, og holder seg gående ved hjelp av innsamlede midler, donasjoner og egenandeler.
Ønsker du å bidra slik at Norske Servicehunder kan fortsette sitt arbeid?
Send SMS med kodeord “Hundegave” til 2377 og gi 100 kroner, eller benytt Vipps og send ønsket beløp til 105452.
