Honninggurami

Trichogaster chuna, Honninggurami

Honninggurami er en fredelig liten labyrintfisk. De lever vilt i land som India og Bangladesh. Som andre labyrintfisker har de et labyrintorgan som gjør at de kan hente oksygen fra luften over vannspeilet i akvarie.

Kan fisken holdes sammen med andre fisker i akvariet?

Honninggurami er en fredelig akvariefisk som går sammen med alle fisker med omtrentlig samme gemytt. De bør holdes parvis. De svømmer rundt i midtre og øvre vannlag av akvariet. Trives best i et godt beplantet akvarie, gjerne med både flyteplanter og bunnlevende planter. Men husk også å ha åpne område de kan svømme fritt i.

Hva slags vannverdier skal akvarie ha for at Honninggurami skal trives?

PH verdien kan ligge i område 6.0-8.0. Totalhardheten i vannet kan være mellom 5-19⁰dH. Honninggurami foretrekker gjerne litt varmere vann enn vanlige tropiske fisker og kan gjerne gå opp mot 28⁰C. For å få fiskene til å leke kan du gjerne senke pH verdien til under 7⁰ og hardheten i vannet til nærmere 5⁰dH.

Hvordan se forskjell på kjønnene til fisken?

Honninggurami hann har en mørkere kroppsfarge i, ja nettopp honningfarge. I tillegg har de en nesten svart stripe fra undersiden av munnen og langs hele buken. Hunnen er litt lysere i kroppsfargen. I tillegg kan du se på ryggfinnen, som for de fleste av guramiartene, at hannen har en lengere og spissere finne.

Hva foretrekker fisken å spise?

Honninggurami er enkle i kosten og er altetende. De tar gjerne tørrfor, både i biter og flak, samt levende larver, krepsdyr og frossen fôr.

Skal du forsøke deg på oppdrett av Honninggurami må du ha svake strømninger i akvarie. Hannen bygger et skumrede og samler opp hunnens egg etter at de er befruktet og «spytter» ett og ett egg i hver sin luftboble. Etter egglegging fjernes hunnen fra akvarie mens hannen passer på eggene. Når de etter hvert klekker og vil ut av skumrede, fanger hannen de opp i munnen og putter de tilbake. Etter en tid når mange egg har klekket bør hannen fjernes når yngelen har blitt frittsvømmende. Da må de fôres med nyklekt artemia eller infisorier i en periode før de kan spise litt større biter.