Her kommer info om hold av fugl.
I mellomtiden kan du lese mattilsynets brosjyrer.
by increo
I mellomtiden kan du lese mattilsynets brosjyrer.
by increo
I mellomtiden kan du lese mattilsynets brosjyrer.
by increo
I mellomtiden kan du lese mattilsynets brosjyrer.
by increo
I mellomtiden kan du lese mattilsynets brosjyrer.
by increo
Fordi marsvin er byttedyr fra naturens side, vil de instinktivt forsøke å skjule at de er syke. Derfor bør du være oppmerksom på hvordan dyret oppfører seg til vanlig og se etter forandringer. Hvis dyret slutter å spise eller legger seg ned med matte og apatiske øyne, er det sannsynligvis alvorlig og du må straks kontakte veterinær. Se etter tegn på trivsel og mistrivsel.
Vær nøye med å kontrollere marsvinets helsetilstand daglig, slik at du kan få det raskt til behandling om nødvendig. Observer marsvinet og lær deg den å kjenne. Et friskt marsvin har klare, blanke øyne og glatt, skinnende pels. Det er rent rundt nese, øyne, ører og endetarm. Legg merke til om marsvinet er like aktiv som den pleier, eller om den sitter mer stille.
Les også: Til deg som vurderer marsvin som et nytt familiemedlem
Under har vi listet opp noen tegn på at marsvinet ditt er sykt eller har andre lidelser. Søk råd hos veterinær hvis marsvinet:
– oppholder seg i skjulestedet det meste av tiden
– biter på buret
– utfører overdrevent pelsstell
– endrer spise- eller toalettvanene
– drikker uvanlig mye og ofte
– sitter sammenkrøpet
– har pels som reiser seg opp fra kroppen
– har utslett eller håravfall
– har rennende eller unormalt tørre øyne
– har diaré
– har dårlig matlyst
– har tung pust
– har dårlig balanse
– nyser
– klør seg til stadighet
– har svulster
– mister pels
Vi i Buddy anbefaler at du søker råd hos veterinær hvis du opplever at marsvinet ditt sliter med noe av dette. De er de beste til å vurdere dyrets tilstand og gi deg gode råd.
Hvis marsvinet oppfører seg unormalt, for eksempel gnager mye på sprinklene i buret, vasker seg overdrevent ofte eller gnager på egen pels, kan det være tegn på frustrasjon og mistrivsel. I slike tilfeller må du forsøke å finne ut hvordan du kan tilby marsvinet et bedre liv. Kanskje trenger det mulighet for mer mosjon og variert aktivitet eller selskap av andre. Det kan også være at det utsettes for negative opplevelser (for mye eller hardhendt håndtering, bråk, sterke lukter, andre husdyr, sterkt lys etc.) som den bør skånes for.
Kilde: mattilsynet.no og «Marsvin» av Dr Anne McBride
by increo
Marsvinet er vegetarianer og gress og høy er de viktigste næringskildene og viktig for tennene. Gress og høy er rikt på fiber. Dette forhindrer at marsvinets tenner blir for lange, samtidig som det er nødvendig for fordøyelsen. Det er også viktig at marsvinet får rikelig med mat som er hard å tygge eller som den må gnage på. Marsvin er avhengig av en velfungerende tarm. Slutter tarmene å fungere, kan marsvinet i ytterste konsekvens dø.
Marsvinet produserer ikke C-vitamin selv og trenger derfor tilførsel av dette. Den beste kilden til C-vitamin er fersk frukt og grønnsaker. Gode grønnsaker for marsvinet er brokkoli, kålrot, selleri, agurk, og grønne bønner. Marsvin kan også ha behov for ekstra tilskudd av C-vitamin i form av for eksempel pulver gitt på en agurk.
Som en ekstra godsak innimellom kan du gi marsvinet gulrot, eple, banan, tomat pærer melon og kiwi. Hos Buddy kan du kjøpe pellertert fôr som er spesielt laget for å dekke marsvinets behov for C-vitamin.
Les også: Til deg som vurderer marsvin som et nytt familiemedlem
Man skulle tro at appelsiner var bra for marsvinet, men det er det ikke. Heller ikke andre sitrusfrukter som mandarin, sitron, klementin og grapefrukt. Disse vil kunne forårsake betennelser i marsvinets munn.
Sørg for at grønnsakene du gir til marsvinet er skylt nøye og er friske. Unngå overmodne eller umodne vekster. Unngå også å gi marsvinet gress fra veikanter eller åkerkanter, da det kan være forurensning og sprøytemidler på gresset.
Hos Buddy finner du ulike fôrblandinger beregnet for marsvin. Dette kan være et fint supplement til høy, gress og ferske grønnsaker. Men godt kvalitetshøy skal stå for så mye som 85% av marsvinets daglige matinntak.
Kilde: www.mattilsynet.no og «Marsvin» av Dr Anne McBride