Konge- og melkesnokene tilhører en slekt med tallrike arter og underarter samt utallige naturlige og menneskeskapte varianter. De varierer i farge og tegning, så vel som i størrelse som fullvoksen. Vanlig maksimalstørrelse er mellom 60 og 200 cm. Begge artene spiser andre slanger, og bør derfor holdes enkeltvis. Kun i forbindelse med parring kan to individer settes sammen.

Viktig!

Slanger vokser hele livet, men huden vokser ikke. Derfor gjennomgår dyrene regelmessig hamskifter. Kort før hamskiftet blir øynene uklare og dyret trekker seg tilbake. Det er naturlig og ingen grunn til bekymring.

Fargevarianter

Konge- og melkesnoker er svært populære terrariedyr. Takket være deres store variasjon fra naturens side, kombinert med oppdretternes innsats for å frembringe nye varianter, finnes de i en nær uendelig mengde ulike farger og tegninger, derunder ensfargede røde og hvite dyr, og dyr med langsgående striper. Det finnes også mange hybrider i handelen. Navnene på de fleste menneskeskapte variantene er rene fantasinavn, som enhver oppdretter fritt kan sette, uten noen standard eller regelverk som kontrollerer navnsettingen.

Ernæring

Konge- og melkesnoker spiser et bredt spekter av byttedyr, derunder andre slanger. I terrariet er mus, rotter og kyllinger det vanligste fôrvalget. Slike kan du kjøpe frosne i zoohandelen. De må tines forsiktig og varmes til en temperatur på ca. 37 °C før de gis til slangen. Det er viktig å passe på at dyret er gjennomtint og at det ikke blir liggende lenge etter oppvarming! Før hamskifte og under vinterpausen kan slangene i lang tid la være å spise. For øvrig fôrer man stort sett én gang i uken. Dersom man har flere slanger sammen (frarådes vanligvis med disse slangene), må de skilles i separate bokser ved fôring, for å unngå at de biter, skader eller til og med spiser hverandre. Slangene bør fôres om kvelden! Friskt drikkevann må alltid være tilgjengelig.

Vinterpause

Konge- og melkesnoker fra Nordamerika har i vill tilstand en flere måneder lang vinterpause. I terrariet kan den simuleres ved at lys og varme gradvis slås av i ca. 2 måneder. Dyrene går inn i vinterpausen ca. 14 dager etter at man har startet reduksjonen av belysningstiden. Da kan temperaturen senkes til 15 grader. Fôringen opphører samtidig.

Generell informasjon

Konge- og melkesnokene tilhører slekten Lampropeltis, som er vidt utbredt i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. Slekten er under stadig revisjon av taksonomer; hvilket fører til at arter og underarter hele tiden bytter navn og status. For den alminnelige dyreholder spiller dette ikke noen rolle, ettersom de fleste er like velegnede som terrariedyr, men navneendringene kan gjøre det vanskelig å vite om man har å gjøre med de to artsgruppene som opprinnelig ble tillatt i Norge under navnene kongesnok, Lampropeltis getula, og melkesnok, L. triangulum. Sjekk at du får oppgitt riktig navn og forklaring om eventuelle navneendringer når du kjøper disse slangene, slik at du holder deg til en art som er lovlig i Norge. Slekten har tallrike arter og underarter samt utallige naturlige og menneskeskapte varianter som finnes i handelen. Størrelsen varierer også mellom ulike underarter, fra 60 til 200 cm. Den store geografiske utbredelsen til slekten gjør at de finnes i svært ulike habitater, og under like klimatiske forhold. Kongesnoken, Lampropeltis getula, finnes i naturen i skoger, busklandskap og på kulturland. De lever for det meste i skjul og kan, om de føler seg truet, skille ut et illeluktende sekret fra analåpningen. Melkesnoken, Lampropeltis triangulum, finnes også i mange forskjellige habitater. Felles for dem alle er imidlertid at slangene stort sett lever på og nær bakken i områder med mange skjulesteder. Begge artene spiser andre slanger, og bør derfor holdes enkeltvis. Kun i forbindelse med parring kan to individer settes sammen. Ved god pleie kan Lampropeltis-arter bli omkring 15 år gamle.

Terrarium og innredning

Siden disse snokene finnes i mange ulike habitater, kan dyreholderen i slippe fantasien løs ved innredning av terrariet. Passende terrarium for et utvokst individ av de største underartene har grunnflate på 130 cm x 70 cm og høyde på ca. 130 cm. Som bunnlag bør man anvende et luftig substrat med gode sugeevne. I handelen finnes det flere ulike myke “jungelsubstrater”. Innredningen av steiner, røtter og greiner til å klatre i, men også flere huler som kan fungere som skjulested og soveplasser. Beplantningen må være av det robuste slaget, f.eks. krypeiner, lyng og kraftige gressarter. Passende temperatur på dagen er 24-28 °C. På nattetid kan den falle til 18-20 °C. Snokene behøver også varmelamper som gir solplasser med opptil 35 °C. UV-lys er ikke tvingende nødvendig, men ser ut til å øke trivselen. UV- og varmelampene kan eventuelt slås på bare en time nå og da, for å unngå at man får for høy generell temperatur i terrariet. Grunnbelysning ordnes med T5-lysrør eller LEDlamper, og kan – avhengig av årstid – være tent 10-12 timer/døgnet. Luftfuktigheten skal ligge på 50-70 %. Det oppnår man ved regelmessig å dusje innredningen med lunket vann og å holde bunnlaget fuktig. Slangene oppsøker fuktige områder i terrariet, f.eks. fukthuler fylt med fuktig mose, i forbindelse med hamskifte. Fuktighet er viktig for å kvitte seg med den gamle huden. Snokene bruker også gjerne vannskåler som badekar, så de bør ha en størrelse som gjør det mulig for en slange å rulle seg sammen i det. Snoker er eksperter i å finne veien ut av selv svært små åpninger i terrariet. Pass på at terrariet er helt tett, også høyt oppe langs øvre kant, fordi dyrene er gode klatrere. Alle glassplater og skyvedører må sikres med lås, slik at ikke en liten spalte blir en fluktmulighet. Selv om slangen kan synes det er kult å se mer av verden, er det langt fra sikkert at naboen din mener det samme.

Hygiene

For å unngå helseproblemer er det viktig at avføring og hudrester fjernes hurtig. For din egen helses del er det viktig å vaske hendene etter enhver håndtering av dyret.

Lovverket

Hold av konge- og melkesnoker, oppdrettet i fangenskap av foreldre født i fangenskap, er tillatt i Norge under forskrift om forbud mot eksotiske dyr. Artene er ikke underlagt CITES-reguleringer. Nesten alle dyr i internasjonal handel stammer fra oppdrett.

Kilde NZB