Kattens språk er sammensatt av stemme, kropp, dufter og berøring. Vi mennesker er ikke i stand til å kjenne duftene, men det øvrige kattespråket er det lett å legge merke til.

Katten snakker med stemmen

Når katten oppnår respons vil den fortsette å benytte strategien som førte til suksess. Det er nok årsaken til at katten snakker så mye til oss mennesker med stemmen, fordi det er enklest for oss å oppfatte. Vi mennesker oppfatter at katten sier mjau – eller mer presist m-i-a-u. Trykket og varigheten katten legger på de forskjellige delene i miau’et, forteller hvilken sinnstilstand den er i, eller hva den ønsker å oppnå ut i fra situasjonen.

I følge forskning.no ønsker svenske forskere å undersøke om kattene kan variere melodien i mjauelydene som brukes for å kommunisere med oss mennesker. Forskerne tror katten kan forandre denne melodien for å signalisere et bestemt budskap. For eksempel: Jeg er sulten, jeg er sliten eller jeg vil leke.

Dette sier pus

I Norge har har professor Bjarne O. Braastad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) funnet ut at hvis pus har mest trykk på M-lyden i majuet, eller lager en lang litt kurrende mmm-lyd, er det å regne som en hilsen som betyr at pus er glad for å se deg. Når pus legger trykk på I-en, er det et uttrykk for at den har det vondt, eller er stresset. Trykk på A-lyden betyr «jeg vil» og benyttes når pus forlanger noe. Når U-lyden er mest tydelig, er det et uttrykk for frustrasjon. Pus vil gjerne oppnå noe, men får ingen respons. En katt som hveser, uttrykker ubehag, eller ønsker å skremme noen vekk.

Halespråket

Du har sikkert lagt merke til at katter bærer halen på forskjellige måter. Dette er ikke tilfeldig. Kommer katten mot deg med halen rett opp som en antenne, gjerne med en haletipp som vender litt ned, sier den: Hei, jeg er glad for å se deg! Når Pus vifter halen sideveis i brå bevegelser, betyr det at den er irritert og kan komme til å angripe. Dette er en av grunnene til at hunder og katter har problemer med å forstå hverandres språk: Hunden vifter med halen når den er glad og vil være venn.

Dersom katten har en stor og «børstete» hale, der pelsen står rett ut, kan den være sint eller redd. Når katten beveger seg rundt med halen i en svak bue ned mot gulvet og haletippen peker opp, er det et uttrykk for at den har det bra og er tilfreds.

Øyne og ører

Katten kommuniserer med ørene og øynene, i tillegg til lukt, lyd og hale. Du vil se at når katten legger ørene flatt bakover, er det et tegn på at den er sint. Dersom katten legger værhårene bakover, er den redd for å bli utsatt for et angrep.

En katt som «myser» med øynene eller blunker langsomt til deg, forteller deg at den er glad i deg. Du kan forsøke å ta initiativ først, ved å blunke langsomt til pus mens du ser på den.

Redde katter har ofte veldig store pupiller. Hvis pupillene er små og smale, kan det være et uttrykk for sinne. Dette skjer uavhengig av om det er mye eller lite lys.

Kattens duftspråk

Det er ikke uten grunn at pus gjerne vil bli klødd og strøket på kinnene, haken, leppene, tinningene og ofte ved ørene. Duftkjertlene som er plassert på disse stedene avgir duft på deg og dermed er du «merket» som en del av kattens eiendom eller del av reviret. Du kan ofte se at pus markerer områder innendørs og utendørs ved å gni leppene, kinnene og kroppen mot for eksempel møbler, dørkarmer, skapdører og lignende. Når pus krafser på møbler og tepper, eller stolper og trær utendørs avsetter den også duftspor fra kjertler ved tredeputene på potene. Du har kanskje merket at pus klorer på sofaen din? Det er fordi den markerer der du sitter. Det kan være lurt å sette en klorepinne like ved, for å spare møblene dine.

Utvikle samtalen med pus

Observer katten din i det daglige. Forsøk å forestille deg hva den ønsker ut i fra situasjonen, kroppsspråket og stemmen. Desto mer respons den får fra deg, jo mer vil katten din ønske å kommunisere med deg. Når du responderer slik katten forventer, vil den huske dette til neste gang og gjenta måten den snakket til deg på.

Det finnes gode bøker i handelen, som går i dybden på kattens språk og atferd, blant annet boka «Katten – Atferd og velferd» av professor Bjarne O. Braastad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).